meninger om veldedighet

Veldedighet er undertrykking!

«Veldedighet skaper et forhold mellom giver og mottaker der giveren oppfattes som den gode part, og vi funksjonshemmede som svake og hjelpetrengende personer uten ressurser. »

av: Kari Rysst Poulsen 
illustrasjon: Morten Mørland
foto: Finn Ståle Felberg

Veldedighet er aldri et godt virkemiddel for å ivareta funksjonshemmedes rettigheter! Når vi funksjonshemmede blir gjenstand for pengeinnsamling, gjør det noe med holdningene hos omgivelsene våre.

Vi lever i et land med mange sosiale velferdsordninger, der grunntanken er at alle innbyggere i landet er like mye verdt. Det er det offentliges plikt og oppgave å sørge for at også den funksjonshemmede del av befolkningen skal ha muligheter for et likeverdig liv med befolkningen for øvrig.
At frivillige organisasjoner, som for eksempel Lions, organiserer landsomfattende pengeinnsamlinger til tiltak for funksjonshemmede, bidrar til å stakkarsliggjøre oss. Det er med på å stigmatisere oss som gruppe og gjør oss avhengige av almisser fra «gode givere» som så kan sole seg i sin selvgodhet!

De gode og de svake. Veldedighet skaper et forhold mellom giver og mottaker der giveren oppfattes som den gode part, og vi funksjonshemmede som svake og hjelpetrengende personer uten ressurser. Kravene overfor myndighetene om rettferdige tiltak senkes, og funksjonshemmede blir overlatt til private løsninger og forgodtbefinnende. Almisser er noe man kan gi og ta.

I april hadde Lions Club en innsamlingsaksjon gående over hele landet: «Røde Fjær – aksjon 2009». De innsamlede midlene går via Blindeforbundet til det nye nasjonale Syns- og mestringssenteret på Hurdal. 50 millioner kroner er målsettingen.  TV2 frontet «den gode sak» med stor kjendiskonsert og innsamlingsaksjon. Blindeforbundet ser trolig praktisk på en aksjon som kan finansiere et etterlengtet syns- og mestringssenter, og som i tillegg fremmer forbundets sak, men her går kanskje sjela med i dragsuget?

It was dead, but it won’t lie down! Denne aksjonen fra Lions fører tankene tretti år tilbake, da funksjonshemmede demonstrerte mot en lignende Røde Fjær-aksjon. Hos mange, også blant funksjonshemmedes organisasjoner, var disse demonstrasjonene svært lite populære. Det var ubehagelig at noen fra målgruppa for innsamlingsaksjonen klart uttrykte at dette ville vi ikke ha. Ubehagelig også fordi den gode hensikt ble snudd til det motsatte med dette klare budskapet: «Nei til veldedighetsaksjoner! La det offentlige betale!» 
Demonstrasjonene skapte diskusjon rundt veldedighetsspørsmålet, og førte til at det etter hvert, både innenfor og utenfor funksjonshemmedes organisasjoner, ble en større bevissthet rundt det offentliges ansvar, og hva det offentlige skal og bør finansiere. 

For oss som ser på veldedighet som en offentlig ansvarsfraskrivelse, er det viktig å protestere mot denne måten å skaffe til veie og motta midler på. Får et slikt syn igjen fotfeste i samfunnet vårt, vil praksisen med veldedige aksjoner for å løse funksjonshemmedes livssituasjon leve videre med ny vind i seilene. Det må vi ikke la skje!

Har du meninger om veldedighet? Ta diskusjonen i Selvsagts debattforum..

Dato: 03.07.09.