skolerektor i gapestokken

I GAPESTOKKEN: Skolerektor

Velment gave undergraver arbeidet for likestilling og likeverd.

Av: Ruth Baumberger

23. februar skrev avisa Varingen om to jenter som har vunnet 3000 kroner i et NRK-program. Jentene hadde selv bestemt at pengene skulle gå til ”forsterket avdeling” ved Ulverud skole. Én av de giverglade jentene går i klasse med noen av de funksjonshemmede elevene, og ville derfor glede alle på ”forsterket avdeling” med noe ekstra hyggelig, skriver Varingen.

- Det synes vi er veldig flott. Jentene fortjener virkelig en stor takk fra oss, og en omtale i Varingen, sier May Brith Sørevik, daglig leder på ”avdelingen for funksjonshemmede”, til Varingen.

Vi vil selvsagt ikke klandre de to jentene for deres valg om hvem de ville gi pengene til. De handlet ut fra de holdningene de er omgitt med og opplært til. Men hvordan kan skolens ledelse tillate at funksjonshemmede på denne måten stakkarsliggjøres og nedverdiges til å ta i mot veldedige gaver fra sine medelever?  Hvorfor møter vi fortsatt slike diskriminerende og krenkende holdninger overfor funksjonshemmede i samfunnet generelt, og i dette tilfelle også blant pedagogisk personale? Slike signaler undergraver arbeidet for integrering og likestilling!

Rektor ser poenget – nesten…

Rektor Bjørg Benterud sier til Selvsagt! at reaksjonene på denne historien utelukkende har vært positive. Hun forteller også at det jobbes mye med integrering og omvendt integrering for alle elever på skolen.
– Det er viktig for oss at barna fra forsterket avdeling er synlige i skolehverdagen, at de blir sett, og at de andre elevene bryr seg om dem på en positiv måte. - Derfor svarte jeg ja på henvendelsen om jentene kunne få lov å gi pengene.

- Er det ikke uforenlig med tanken på likestilling å la de funksjonshemmede elevene ta i mot veldedige gaver fra medelever, spør Selvsagt!
Rektor Benterud bekrefter at hun kan se poenget med stakkarsliggjøring, og vil ta det med seg videre i sitt arbeide.

Selvsagt! forsøker å få rektoren med på en parallell:
- La oss tenke oss at pengene skulle gis til en gruppe elever med minoritetsbakgrunn på skolen. Ville man da ha sett det krenkende ved valget, og dermed veiledet til en løsning som samsvarer med likestillings- og integreringstanken?
Men dette spørsmålet ville ikke rektor Benterud gå nærmere inn på…

Denne historien viser igjen at det er fortsatt lang vei å gå. Den nye Diskriminerings- og tilgjenglighetsloven gir et generelt diskrimineringsvern, og er dermed et viktig verktøy i bevisstgjøringen. Den hjelper oss, og dem som sloss med oss, til å tørre å erkjenne at vi blir utsatt for diskriminering, og den vil måtte bidra til å endre holdningene hos dem som utfører diskrimineringen..

Dato: 02.03.09.